Hello, Oslo

Innlegg skrevve dagen etter at æ fløtta, som ikke ble lagt ut:

I går reiste æ fra familien min. Æ fløtta til Oslo. Det e skummelt.

I natt fikk æ ikke sove fordi æ bare tenkte på at æ hadde fløtta til Oslo.

Mamma hadde skrekke så mye at ho nesten ikke klarte å kjøre hjem.

Æ sitt på ett tomt rom uten seng, dyne eller pute. Og her har æ sotte.
I flere tima. Første dag i Oslo, æ føle meg hjelpesløs og aleina.
I mårra e det dag to, da ska det bli bedre.

Dagens høydepunkt: Va en dame på trikken med skjegg.

Ouch.

I dag e det over to måneda siden æ fløtta fra familien min. Va tilogmed hjemme på besøk i høstferien. Signe va også i Alta da. Rart kordan man sett pris på ting man bare tok for gitt tidligere. Mamma skreik når æ reiste den her gangen også, men ikke like mye. Nu sitt æ på rommet mitt i en god seng som æ fikk for 500 lusne krona (inkludert fremmede bakteria og diverse). Æ har dyne, pute, pyntepute, pledd, lampe, golvteppe, bord, duk, blomsterpotte, bilderamme, plakata på veggan og kamela i vinduet. Æ har det sinnsykt fint, selvom æ det va en drittsekk som prøvde å stjele telefonen min på trikken i dag. Heldigvis e æ paranoid og passe godt på. Lissom. Skolen e alt æ drømte om i hele fjor, det gir meg så mye å få lov til å danse og synge hver dag. Æ e enda mer sikker nu enn før på at det e det her æ ska gjøre resten av livet.

Og det gjør nesten ikke ondt mer, selvom det e så nært. Det bare dukke opp på tunge daga, når æ tenke på kordan det kunne ha vært. Men så går det greit, når man bare godtar ting som dem e.

Kan konkludere med at æ lærte. Og at æ ser ut som meg sjøl igjen. Pluss litt til.