No business, like showbusiness

Æ har visst påbegynt utdanninga mi til å bli musikalartist. Æ bynne liksom å skjønne det nu. At svette dansesala, instruktøra som rope og skrik, svette, tåra, blod, stive muskla, press, stress, diskusjona, vonde dansesko og øving skal være hverdagen min. Det e det æ ska leve av. Men også glede, adrenalin, mestringsfølelse, nervøsitet, scenelys, oppmerksomhet, muligheten til å glede et publikum, stolthet og motivasjon.

-

-

Æ skjønne ikke ka æ holde på med. Æ må jo være gal. "Hvis det e nå anna du vil gjøre i hele verden, så gjør DET istedefor." Det e ikke det. Æ e heldig og takknemlig, æ e dyktig og KLAR FOR Å TA VERDEN MED STORM. God natt!