Sørvær

To ganga i mitt liv har æ vært i Sørvær, og av en eller anna grunn vil æ fortsatt tilbake. Sørvær e liksom en egen verden, og folkan der e et eget folkeslag. Det e liksom helt normalt at en 50 år gammel mann stikk handa si under kjolen på en jente som står ved baren å ser COOL ut. Derfor e det selvfølgelig også helt normalt at den her jenta gjer han en skikkelig på trynet og rett og slett meie han over ende. Enda bedre blir det når HAN blir kasta ut, og ikke ho som slo. Æ lika det. En anna ting som fint med Sørvær e at det bare e EN uteplass der; Puben. I entall. Og da e jo alle der. Aldri nå forvirring om kor man ska dra hvis man skal på byen (.....) i Sørvær. Det e mange fine folk som e fra/bor i Sørvær. Min kjære søster Anita, og Ralph som jobbe på puben (i entall), han gamle mann i rullestolbil, Thorvald, en mann som går i kjole, Lydia e jo derifra, og Espen. Ikke minst Espen. Han e kanskje definisjon på kordan en sørværing ska være. Sku nesten tru at Sørvær kommune sitt slagord va; "Hjæm te dæ, eller hjæm te mæ, det hakke nåkka nåkka nåkka nåkka å siiii!" E foressten Sørvær en egen kommune? Pffft, detalja. Anyways. Til helga skjer det her i Sørvær:

-

-

Uten meg da. Naturlig nok. For æ e jo her.. I Oslo. Aleina. Forlatt. I storbyen. Æ skrik. MEN så skal æ til Drammen til helga. Der skal æ være lammi Svein Krogstad, han i hotell cæsar vet dåkker, han e jo derifra. Neida. Æ Ska ikke det. MEN æ ska være lammi den kvinnelige versjonen av Svein Krogstad, og det e NINA! Det blir ca. sånn her:

-

-

Det blir fint. Da skal vi spise løvbiff og pomfri med barnaisesaose, og Nina kommer mest sannsynlig til å søle.. PÅ MEG. Og så skal vi spise Pops og se en mest sannsynlig dårlig film. Æ GLEDE MEG. Så, enn så lenge klare æ meg uten Sørvær. Til vinterferien hvertfall. For da ska æ dit. SA Æ AT DET SNART E HELG? Hællelujah!